Hei og hå!
Vi fikk i lekse å legge ut et dikt på bloggen denne gangen. Uansett dikt, og skrive litt om det. Diktet jeg valgte er et jeg har skrevet selv. Jeg skrev det da klassen min kom hjem fra leirskole i 7. klasse og vi fikk i oppgave å skrive en tekst om turen. På den tiden var jeg i et lite poetisk hjørne, og valgte som mange ganger tidligere, å skrive dikt. Diktet handler om hva vi gjorde den uken vi var der. Det er ikke veldig grammatisk riktig skrevet og er preget av en del nødrim, men det var slik jeg skrev da; bare på rim :) Jeg kan trygt si at det ikke finnes noen som helst dypere mening med diktet, det er et fortellende dikt. Grunnen til at jeg valgte dette diktet var at jeg er litt imponert over meg selv som skrev et så langt og morsomt dikt, på rim, i 7. klasse. Personen Gun som er nevnt i diktet flere ganger, er hun som var selve sjefen der, og jeg tror hun fortsatt er det. Håper der finner det interessant!
Leirskolen
Søndag da vi kom til Sappen,
Sto hun der og ventet på trappen.
Ja, Gun, det var hun!
I egen person,
Det var nok ingen illusjon.
Hun var ganske streng, trodde vi,
Men egentlig var hun kjempe blid
Da kveldsen kom på bordet
Jublet vi hele koret!
Det var masse mat,
kopper og fat,
med hjemmebakt
spiste vi så vi nesten var død
Da vi gikk til sengs
Det var en liten lengs,
Etter far og mor
Og kanskje lillebror?
Neste morgen, var sorgen
Vel borte,
Etter far og mor
Og kanskje lillebror
Nå var det vask og skuring før maten
Og det var ingen som lengtet etter salaten.
og da maten kom
Var vi ikke sene om
Å spise og spise og spise oss kjempe mette.
Og vi var neimen ikke lette!
I dag var det kano som sto for tur,
Da var ingen sur.
Men plutselig sa det plask!
Så la det tre stykker i vannet,
Som hylte, skrek og bannet.
De ble nok litt våt,
Men det var ingen som gråt.
Så tente vi bål
Og spiste vår mat,
Men denne gangen uten kopper og fat.
Deretter gikk vi hjem til Sappen
Og stormet opp trappen.
I dag var det lasagne vi skulle spise,
Og vi kunne ikke grise.
Så gikk vi til sengs,
Man kunne si at det trengs.
Neste morgenen var det frokosten.
Vi spiste den og den havnet i magen.
Ut på tur, aldri sur!
I dag var det orientering
Vi gikk og gikk i en stor ring,
Men fant ingenting.
Etterpå lagde vi bål med ved
Og kote te, på det.
Når vi skulle legge oss den dagen
Var alle gode og mette i magen.
Onsdag var dagen,
Men først måtte vi ha frokost slik at vi var mette i magen.
Så var det førstehjelp i dag.
Vi alle slet og jobbet godt ilag.
Senere hadde vi kjempe flaks!
For vi fikk nemlig laks.
Det var veldig godt,
Det syntes både stort og smått.
Den kvelden sov jeg godt
Og drømte om å bo i et slott.
Torsdag og nest siste dag.
Etter og ha vasket oss i lano,
Skulle vi igjen padle i kano.
Etter en lang tur hvor ingen var sur,
Kom vi hjem,
Nei, jeg mener hjem
Til Sappen,
Var vi så slitne at vi ikke stormet opp trappen.
Men vi var heldig, kjempeheldig.
For vi fikk pizza på menyen
Og den smakte mye bedre enn den fra byen!
Nam sa vi alle i kor,
For vi trudde det var mor
Som hadde laget den.
I dag var det STORVASK som sto for tur
Da var alle sur.
Eg trudde eg skulle få infeksjon
For Gun skulle ha inspeksjon!
Da måtte alt være rent og pent.
Så måtte vi ta farvell
Mange gråt,
Men ikke jeg selv.
Så var det buss vi skulle ta,
Og det var ikke bra.
For jeg fikk busssyka!
Nå er denne turen over
Og alle ligger og sover.
God Natt!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Those were the days...Høres ut som du hadde det helt topp.
SvarSlett